Dette er et eksempel på en IQ-test. Den er ikke vitenskapelig konstruert, eller utprøvd på en stor befolkningsgruppe. Resultatet blir ikke oppgitt i tall, kun med en pekepinn på hvor du står akkurat på denne biten av intelligensmålingen.

Intelligens og IQ er ikke enkle begreper å forstå. Jeg sjekket innom diskusjonsforumet til Mensa for å finne en kort, konsis og forståelig definisjon på hva IQ er. Det fant jeg ikke! - IQ alene er ikke det som avgjør om du har suksess i livet. Faktorer som personlighet, arbeidsomhet og sosial bakgrunn spiller også inn i om en oppnår suksess eller ikke. Det er kombinasjonen av IQ med slike faktorer som er utslagsgivende.
Ifølge Jon Martin Sundet, som er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og en av landets fremste eksperter på feltet, kan man si:
- Det er ikke noen enighet om en definisjon på intelligens. Noen har definert det som evnen til å lære nye ting. Andre som evne til abstrakt tenkning. En annen definisjon er evne til å tilpasse seg de omgivelsene man lever i - det er den definisjonen som passer best med mitt syn. Man vet altså ikke helt hvordan intelligens skal defineres. Istedenfor prøver vi å se hvordan intelligens uttrykker seg i IQ-tester eller andre ferdigheter, sier Sundet.
IQ blir beregnet med utgangspunkt i prestasjonene på intelligenstester. De vanligste intelligenstester består av flere deltester, både av teoretisk og mer praktisk karakter. IQ beregnes slik at de som presterer på gjennomsnittet får en IQ-score på 100. De som scorer under gjennomsnittet får mindre enn 100, mens de som scorer over gjennomsnittet, får en IQ-score som er mer enn 100. IQ er altså en relativ score. Dersom for eksempel en 10-åring får 100, så betyr det at denne 10-åringen presterer gjennomsnittlig som andre 10-åringer.
- Testene er ganske gode til å forutsi skoleprestasjoner. Samtidig finnes det jo dem som gjør det godt på IQ-tester, men som overhodet ikke klarer å løse et praktisk problem. Du får heller ikke målt emosjonell intelligens - evne til å forstå andre og seg selv, sosial intelligens og så videre. Så det er ikke alt som måles med de vanlige intelligenstestene, sier Sundet.

Den amerikanske psykologen Howard Gardner utviklet en teori om syv (eller åtte) intelligenser. Dette er:

• Logisk matematiske intelligens
• Lingvistiske/språklige intelligens
• Musikalske intelligens
• Spatiale intelligens (romlig visuell intelligens
• Bevegelsesintelligens
• Intrapersonlige (personlige) intelligens
• Interpersonlige (sosiale) intelligens

Av og til blir også den naturalistiske (evne til å oppdage og forstå mønstre i verden) intelligens føyd til.

- Det er de logisk-matematiske og lingvistiske ferdighetene som i hovedsak blir målt med intelligenstester, mens de andre ferdighetene som Gardner og andre har foreslått, bare i mindre grad blir testet. Slike som Gardner har nok opplevd de klassiske intelligenstestene som en tvangstrøye. Verden er i forandring, så hvorfor skal vi begrense intelligens til akademiske ferdigheter? Hva med sosial intelligens for eksempel? Om vi kaller det ulike ferdigheter eller ulike intelligenser er en smakssak, sier Sundet.

Kilde: Pasienthåndboka

Det som er det beklagelige er at man tar musikk eller verk fra folk man ikke har spurt og bruker dem. Og det er ikke ønskelig. Tabloid 19.02.2009 Av Jon Bing 1944 - Norsk forfatter, dr. juris og professor 1999 Ridder av første klasse St. Olavs Orden