Meny Lukk

Arne Næss’ 6 normer for saklig diskusjon

Professoren som sa forferdelig mye <ironi>dumt</ironi> til studentene sine…


FJELLMENNESKET: Fjellklatringen og livet på hytta Tvergastein, der han sammenlagt tilbrakte om lag 12 år i primitive kår, spilte hovedroller i Arne Næss’ liv. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet

Som aktiv filosofiprofessor var det viktig for Arne Næss å tulle og tøyse med studentene i alt alvoret. Bak tullet ligger visdom, mye visdom.
Arne Næss’ normer for saklig diskusjon har i en årrekke inngått i undervisningen til examen philosophicum og examen facultatum ved norske universiteter. Disse har gyldighet langt utover akademia, og bør bli en rettesnor for de som lager tekst og innhold til websider, i livet generelt, og det kan ikke sies for ofte.
Les og bli klok!

  • Unngå tendensiøst utenomsnakk
    Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.
  • Unngå tendensiøse gjengivelser
    Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.
  • Unngå tendensiøs flertydighet
    Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.
  • Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
    Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.
  • Unngå tendensiøse originalfremstillinger
    Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.
  • Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
    Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.