Meny Lukk

De norske merkedagene – primstaven

Praktisk kunnskap og gamle værtegn hører til de årvisse til merkedagene våre, sammen med en stor porsjon overtro.
Primstaven er en kalender laget av tre. Kalenderen er syklisk. Derfor inkluderer den ikke bevegelige helligdager.

Primstaven har en sommer- og en vinterside, og snues 14. oktober og 14. april.

Hver årstid har sine merkedager, med frist for når man skulle så, høste, brygge, eller bli ferdig med andre viktige gjøremål.
Men primstaven er først og fremst en katolsk kirkekalender, og mange av merkedagene er minnedager for martyrer.
Mange av merkedagene innholder værvarsler, basert på lokale erfaringer, samlet gjennom generasjoner. De kan virke merkelig for oss, men var seriøse og viktig tegn for folket før i tiden.

Primstaven stammer fra runekalenderen. I Norge kjenner man til cirka 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Primstaven var i bruk helt til det ble vanlig med trykte almanakker.
Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken.