Meny Lukk

Første webside i verden

Før jul 1990 ble verdens første webside og webserver lansert. Denne versjonen lå på CERNs egen server.
6. august 1991 er datoen den første siden ble publisert online. Arbeidet med websiden ble startet i oktober 1990, sier pressetalskvinne Barbara Warmbein ved CERN til frilanseren.no. Men det knytter seg stor usikkerhet til eksakte datoer.

Tim Berners-Lee

Sir Timothy John (Tim) Berners-Lee ved Cern i 2009 Foto: CERN

Datakonsulenten Tim Berners-Lee sendte et forslag, med et nytt system for informasjonsbehandling, til sin sjef Mike Sendall allerede i mars 1989. Sendall svarte at forslaget var «vagt, men spennende». Berners-Lee fikk dermed klarsignal til å fortsette utviklingen.
Systemet var basert på at brukeren måtte skrive kommandoer, og det var ingen grafikk, eller bruk av peke-element (mus), kun ren hypertekst. Forløperen til dette laget han allerede i 1980, da han var uavhengig konsulent hos CERN. Programmet het ENQUIRE og var laget med en Sintran III minimaskin fra Norsk Data.
Svar til frilanseren.no fra Sir Tim Berners-Lee:


Ifølge Berners-Lee selv, skjedde utviklingen av programvaren til WordWideWeb-klienten og httpd serveren (Hyper Text Transfer Protocol Daemon) samtidig. Han startet arbeidet medio september 1990 og var ferdig før juleferien. Tim Berners-Lee sier i sitt svar til frilanseren.no at han på spøk, faktisk kalte programvaren 901225. Han brukte datokoder, 25.12.1990. Videre sier han som en bekreftelse på at alt var oppe å gå før nyttår:

CERN holdt stengt lenge på grunn av juleferien. I tillegg ventet jeg mitt førstefødte barn 24. desember, så jeg ville ha prosjektet så godt som ferdig før ferien.

Svarer han i sin e-post og fortsetter:

Dan Brickly holder på å sette sammen noe av den gamle programvaren. Robert Cailliau fikk tak i den originale NeXT-kuben jeg brukte, og sendte meg en kopi av disken. Den inneholder forskjellige backup-kopier med forskjellige datoer. Så det kan komme mer som følge av dette.

(av arbeidet til Dan Brickly, red.anm. )


Prosjektet:
URL-en var http://info.cern.ch/hypertext/WWW/TheProject.html

NeXt computeren ved CERN Foto: CERN PhotoLab

Websiden og webserveren lå på NeXT computer (bildet over) i CERN. Den første siden eksisterer ikke lengre, men det er en kopi av den på CERN sine sider her (bildet under).
Av webadressen (URL-en) ser vi at websiden er plassert i Sveits (ch) og at den har noe med CERN (European Organization for Nuclear Research) å gjøre.
CERN:
CERN ligger ved Genèvesjøen i Sveits, med omtrent 2500 ansatte og ca. 8.000 forskere (halvparten av verdens partikkelfysikere) fra 580 universiteter, som er tilknyttet laboratoriet. Mange har hjemmekontor, eller jobber fra sin institusjon. Det vil si at de arbeider over Internett fra 85 land over hele kloden.
Norge (norske CERN-side) er ett av 20 europeiske medlemsland, som har vært med siden laboratoriet ble etablert i 1954. Det var da 12 europeiske medlemsland. Norge betaler årlig medlemskontingent (ca. 100 millioner kroner) som tilsvarer to prosent av CERNs budsjett. Omtrent 80 nordmenn arbeider ved CERN. 15 av disse er ansatt, de øvrige er studenter og forskere fra Norge.

Den og nettleseren (over, du kan se bilde i farger fra 1993) ble laget av Tim Berners-Lee i samarbeid med Robert Cailliau, fordi forskerne ønsket å kunne dele data og annen informasjon på en mer effektiv måte enn for eksempel e-post.
Valg av navn tok tid. Skulle det hete «The Mine of Information», «The Information Mesh» eller «the WorldWideWeb»?
The WorldWideWeb, eller WWW, var alternativ man endte opp med i mai 1990.

Robert Cailliau:

Robert Cailliau ble den første websurferen
Foto: CERN PhotoLab

Robert Cailliau som samarbeidet med Berners-Lee ble den første websurferen og en ivrig talsmann for konseptet.
I løpet av 1991 ble det flere og flere servere på andre Europeiske institusjoner, og i desember 1991 ble den første serveren utenfor kontinentet installert ved SLAC (Stanford Linear Accelerator Center) i USA.
Innen november 1992, var det 26 servere i hele verden, og i 1993 kjente man til over 200 webservere.
I februar 1993 kom den første Mosaic-nettleseren fra «the National Center for Supercomputing Applications» (NCSA) ved University of Illinois. Den gjorde det mulig for folk som hadde PC and Apple Macintosh å surfe på nettet.
I dag er det ca. 100 millioner nettsteder/web-områder og mange hundre millioner brukere. Folk som i dag kjøper computer, gjør det for å surfe på nettet, og ikke slik de var ment opprinnelige å beregne/regne ut/anslå (compute).

Andries Van Dam på Brown Universityi september 1993.

Hypertekst:
Professor Andries van Dam og Ted Nelson utviklet det første hypertekst systemet, HES på slutten av 1960-tallet ved Brown University. Oppfølgeren FRESS hadde stor suksess som pionerarbeid innen bruk av hypertekst innen pedagogikk og humaniora (humanistiske fag). Begrepet «hypertext» (hypertekst), ble oppfunnet av Ted Nelson mens de jobbet med systemet i 1965.



Sir Tim Berners-Lee og Robert Cailliau tilbake til NeXT computeren
Foto: CERN PhotoLab 13.03.2009

Tim Berners-Lee:
(f.1955) er adlet av dronning Elisabeth av England og tituleres Sir Timothy John (Tim) Berners-Lee.
Utmerkelser han har fått er:
«Order of Merit» (OM i 2007 pressemelding 2007)
Ridder-kommandør av «Order of the British Empire» (OB i 2004)
Ridder av «Order of the British Empire» (OB i 1997)
«The Japan Prize» (2002)
«The Prince of Asturias Foundation Prize» (2002 pressemelding)
«The Millennium Technology Prize» (2004 pressemelding)
«Germany’s Die Quadriga award» (2005 pressemelding pdf.)
Han er medlem i:
Royal Society
Royal Academy of Engineering
Royal Society for the encouragement of Arts, Manufactures & Commerce
Han er:
Leder av World Wide Web Consortium (W3C) som bestemte at deres webstandarder skulle være gratis og fritt tilgjengelig for alle (patent)
Forfatteren av «Weaving the Web»
Grunnleggeren av World Wide Web Foundation
Seniorforsker ved 3Com Founders Chair at the MIT Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory
Leder av The Web Science Research Initiative (WSRI)
Rådgiver ved MIT Center for Collective Intelligence.
I april 2009 ble han valgt inn som medlem ved National Academy of Sciences, Washington, D.C.
I juni 2009 annonserte statsminister Gordon Brown at Berners-Lee skulle samarbeide med den britiske regjeringen i å gjøre data mer tilgjengelig og åpent i prosjektet «The work of the Power of Information Task Force»

For en mer detaljert oversikt over utmerkelser, bio etc, bruk denne lenken.