Meny Lukk

Friedrich Engels tur til Norge i 1890

Mellom bakkar og berg

Friedrich Engels 1820 – 1895

Den tyske revolusjonære politiske økonomen, filosofen, industrimannen og militærhistorikeren Friedrich Engels (1820 -1895) og Carl Schorlemmer (1834-1892), som var engelsk professor i organisk kjemi, gjorde en rundreise i Norge sommeren 1890.
Engels er som kjent, en av de tre fedrene til kommunismen (sammen med Karl Marx og Lenin).
Friedrich Engels gjorde mange interessante observasjoner av nordmenn og landet ellers. Ulike brev er kildene til disse observasjonene.
Til litteraturforskeren Paul Ernst 5. juni 1890 beskrev han det norske folk som:

Det er en verden hvor folk enda har karakter og initiativ og handler selvstendig, men besynderlig ifølge utenlandske begreper. Slikt foretrekker jeg å lære å kjenne grundig før jeg feller noen dom.

Om norsk bryggerikunst var dommen, i et brev 4. juli til datteren til Karl Marx, Laura Lafargue:

Til nå er ikke ølet så godt som man kunne vente, men jeg vil vente med å felle en dom til jeg har besøkt byene.

I samme brev:

Menneskene er meget primitive, men en sunn, kraftig og vakker rase. De forstår min dansk, men jeg forstår ikke mye av deres norsk.

Friedrich Engels skrev: «Jeg liker folket her ganske bra, pikene bærer skaut på hodet liksom hos oss».

Isolert fra all verden

Friedrich Engels dro etter dette til England, og i et brev til Friedrich Adolph Sorge 9. august skrev han:

Forskjellig fra slik som Amerika er samfunnsmessig, så er Norge av naturen en grunnpilar for det som filisterne kaller «individualisme». Hver 2.til 3. engelske mil finnes det akkurat så mye løs jord oppe på fjellet at en familie kanskje kan leve av det – og der sitter det da også én, isolert fra all verden.

Brevene om norgesreisen kom også med en analyse av de norske militære. Han skrev følgende til Karl Kausky 18. september:

Alt det gamle kommandospråket, de sedvanlige junioroffiserenes vitser og løytnantenes frekkheter. I motsetning møtte vi da en gruppe maskinister, ganske hyggelige, anstendige fyrer. Og sjøfolkene var kamerater som kunne vekke oppmerksomhet hvor som helst. Men admiralene – de var alle sammen tykkhodete.

Fra Engels til Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Det var muligens med tanke på det siste at tidligere forsvarsminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen , utnevnte Louise Kathrine Dedichen som kontreadmiral og sjef for Forsvarets høyskole.
Daværende forsvarssjef Sverre Diesen hadde plukket ut Øyvind Kirsebom Strandman til den jobben.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda mener at departementet med denne utnevnelsen gjorde seg skyldig i omvendt kjønnsdiskriminering.
Det nemnda ikke har fått med seg, er at Friedrich Engels analyse av norske militære fortsatt gjelder.
Derfor utnevnte Forsvarsdepartementet en person som ikke var så tykkhodet, nemlig Louise Kathrine Dedichen Bastviken, kjent fra filmen «Lange flate ballær 2: I kongens klær», og som er bevis for at Engels observasjon fortsatt stemmer; «vakker rase». Hun er gift med Pierre Bastviken.
Om forsvarsledelsen var tykkhodet nok til å oppfatte herr Bastviken som for tykkhodet, er ikke godt å si. Han fikk i 2000 – 2001 innvilget søknad om avskjed med redusert lønn, og vil få utbetalt 180.000 i etterlønn hvert år til han er 60 uansett hvor mye han tjener i det sivile. Det viser at Engels påstand; «karakter og initiativ og handler selvstendig» stemmer godt.

Trønderskrøner

Sannheten om det norske ølet er ikke helt avdekket i de tidligere nevnte brevene. Den ble avslørt i et brev til Engels bror, Hermann Engels, 8. juli 1890:

Jeg har nettopp spist den beste hummer jeg noen gang har smakt, ganske godt øl til, og sett en stor foss.

Og om folk og jenter:

Jeg liker folket her ganske bra, pikene bærer skaut på hodet liksom hos oss.

Dette brevet ble skrevet i Trondheim. Atter en gang har trøndersk drikkeproduksjon, folk og jenter især «berget» Norges ære.