Meny Lukk

Gjetergutten og ulven

Det var en gang en gjetergutt som voktet sauene for folk i landsbyen. Hver
morgen samlet han sammen sauene og drev dem ut på beite. Hver kveld samlet han dem igjen, og drev dem tilbake til landsbyen.
Noen dager kunne det være fint der oppe i fjellskråningen, og tiden gikk fort, men andre dager kjedet han seg, og tiden falt lang, fordi han ikke hadde annet å gjøre enn å se på sauene som gikk der og gresset fra morgen til kveld.
En dag fant han på noe å more seg med: 

Kjeder seg på vakt

Ulven kommer! Ulven kommer! 

ropte han av full hals og la til:

Det er en ulv som vil ta sauene! 

Folk i landsbyen slapp alt de hadde i hendene og kom løpende alt de orket for å
jage bort ulven. Men så var det jo ingen ulv, de fant bare gjetergutten som lo så tårene trillet da han fikk se de sinte, røde fjesene.
Gjetergutten prøvde det samme påfunnet både en og flere ganger til. Hver gang kom folkene opp fra landsbyen for å hjelpe ham mot ulven.

Ulven kom!

Men så, sent en vinterkveld, nettopp som gutten skulle til å samle sauene for hjemturen, kom ulven virkelig. Han merket det først på sauene, som med ett ble så urolige og gav seg til å breke. Og like efter kunne han skimte en lang, grå skygge som nærmet seg flokken gjennom halvmørket. Nå var gutten ordentlig redd, for ulven så stor og farlig ut, og han hadde bare gjeterstaven sin å slåss med.
Han begynte å rope sa høyt han kunne:

Ulven kommer!
Ulven kommer!
Det er en ulv som vil ta sauene!

Ingen tror en løgner

Men denne gang kom det ingen folk løpende fra landsbyen for å hjelpe ham.
En og annen så opp da de hørte ropene, men de fleste bare ristet på hodet og sa til hverandre:

Nei, den går ikke lenger!

Han har narret oss med det der en gang for mye!

Før gutten klarte å hente hjelp, hadde ulven tatt hele saueflokken.

Ingen vil tro en løgnhals – selv når han taler sant.