Meny Lukk

Gudegitte ukedager

Hva betyr ukedagene? Vikingene ga ukedagene navn etter guder og viktige ting som sol, måne og bading. Vi bruker de navnene fortsatt den dag i dag.

Søndag

Søndag er solens dag og var opprinnelig den første dagen i uka. Gudene mislikte at gudinnen Sol var oppkalt etter sola. Som straff måtte hun derfor for alltid trekke den virkelige solen over himmelen.
Hennes bror, Måne, trekker månen.

Ulvene jager Sol og Måne over himmelen. De må unngå ulvene, for hvis Fenrisulven sluker Sol går jorden under. Illustrasjon: John Charles Dollman 1909.

Mandag

Mandag er månens dag. Guden Måne (Mani) er bror til Sol. Gudene likte heller ikke at Måne ble kalt opp etter månen. Hans straff ble å trekke månen over himmelen.

Krigsguden Ty mistet armen til Fenrisulven

Tirsdag

Tirsdag er Tys (norrønt Tyr) dag. Krigsguden Ty var Odins sønn. I Snorres Edda fortelles det at da æsene skulle binde Fenrisulven, viste Ty sitt mot ved å legge høyre hånden i ulvens gap til pant på at den skulle kunne slite lenken. Men lenken holdt, og Ty var etter dette enhendt. Tirsdager var en god dag å starte en krig på. Ty var også seierens gud og gud for rettferdighet, avtaler og tingsteder. I tillegg var han gud for kveg.

Enøyde Odin er den eldste, mektigste og fremste av æsene i norrøn mytologi.

Onsdag

Onsdag er Odins dag. Når kristendommen ble innført ville ikke prestene at en dag skulle være kalt opp etter den viktigste hedenske guden. De kalte den midterste dagen i uka for midtuke. I Tyskland heter derfor onsdag Mittwoch.


Odin som vandringsman av Georg von Rosen 1886

Enøyde Odin er den eldste, mektigste og fremste av æsene i norrøn mytologi. Han ofret sitt øye for å få drikke av jotnen Mimes kunnskapsbrønn som ligger ved roten av Yggdrasil. Odin bor i Valhall og fra høysetet sitt kan han se alt som skjer i verden.
Noen ganger går Odin omkring blant menneskene, da har han på seg en bredbremmet hatt og blå kappe.
Sleipner (Sleipne) er i den norrøne mytologien hesten til guden Odin. Sleipner har åtte bein, og er den raskeste hesten i verden. Den løper like godt over vann som på land og i lufta. Det er bare Odin som kan ri Sleipner.

Tors kamp mot kjempene. Mårten Eskil Winge (1825–1896) Tor med hammeren av Mårten Eskil Winge/Nationalmuseet, Stockholm.

Torsdag

Torsdag er Tors dag. Tor kjører ofte over himmelen i en vogn som er trukket av geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne. Bukkene kan slaktes og spises, men blir levende når beina legges i skinnet. Torsdag var vikingenes helligste dag. Viktige møter og ting skulle normalt starte på en torsdag. Tor er den mest kjente av æsene i norrøn mytologi. Han er guden for naturkrefter, torden, styrke og fruktbarhet.
Tor har et ukontrollert temperament, er umåtelig sterk og har alltid med seg hammeren sin, Mjølner. Tor redder ofte de andre æsene ut av kniper og beskytter dem mot jotnene. Folketroen anså torsdag som en spesiell dag og at all magi virket best da. Derfor ble det også var heksenes dag.

Frigg var like klok og jevnbyrdig som Odin selv

Fredag

Fredag var Frigg og Frøyas dag. Hun er også en krigsgudinne, og halvparten av de falne krigerne kommer til henne i Folkvang, de andre til Odin i Valhall.
Frøya reiser i en vogn trukket av to katter. Hun har også en fugleham, som hun av og til låner ut til de andre æsene, og smykket Brisingamen. Dette fikk hun av fire dverger, mot at hun tilbragte en natt med hver av dem.

Frøya besøker dvergene. Illustrasjonen er laget av Harry George Theaker

Frøya og Frigg var kjærlighetsgudinner og fredag var dagen for kjærlighet. Frøya er den vakreste og mest ettertraktede av gudinnene.
Frigg er skildret som like klok og jevnbyrdig som Odin selv. Hun er dels kjærlighetsgudinne og dels verner hun om ekteskapet, hjemmet og morsrollen. Hun viser også stor omsorg for barna sine.
På samme måte som Odin, kan Frigg se inn i fremtiden, men hun forteller aldri hva hun ser til noen.

Lørdag

Lørdag var dagen for renslighet og vask. Lørdag er ukens sjette dag regnet fra mandag.
På norrønt het dagen þváttdagr (‘tvettedag’, altså ‘vaskedag’) og laugardagr (‘vaskedag, badedag’), av laug (‘bad, badevann, vaskevann’).
Navnet kommer ikke av at man vasket seg etter ukens arbeid, men som en kirkelig renselsesskikk i middelalderen.