Meny Lukk

Gutten og løven

Det var en gang en gjetergutt som var på vandring langt hjemmefra. Han hadde gått seg vil i skogen og det begynte å bli mørkt, og han var redd.
Bedre ble det ikke da en diger løve kom ruslende ut fra buskene rett foran ham. Han ble først stående helt stiv, så ville han løpe for livet. Men før han hadde fått bena med seg, la løven seg stille ned med hodet på potene og sa:

Ikke vær redd, du!
Jeg vil ikke gjøre deg noe!
Ser du, jeg har fått en torn i poten, og den sitter så dypt at jeg ikke kan suge den ut.

Løven krøp nærmere og rakte poten frem.

Jo, sannelig, den ser hoven og vond ut

sa gutten.

Jeg skal nok få ut tornen, men det kommer til å gjøre vondt, for jeg må bruke kniven.

Gjetergutten satte seg, og løven la tillitsfullt poten i fanget hans, helt til tornen var skåret ut.

Gutten fikk skåret ut tornen i løvens pote

Du blir snart bra igjen

sa gutten.

Men du må gå så lite som mulig på den syke poten de første dagene.

Takk skal du ha

sa løven og forsvant hinkende inn i skogen igjen.
En tid senere ble det reist falsk anklage mot gutten. Noen beskyldte ham for å stjålet sauer.
Det var streng straff for slikt tyveri og dommeren sa at han skulle kastes for de ville dyrene.
Gutten sto der alene, midt på arenaen, og ventet på at de ville dyrene skulle slippes løs. Han hadde bare fått en stokk å forsvare seg med.
Så kom den største av alle løvene byksende mot ham med et brøl. Men så hendte det noe, som var like overraskende for gutten som for tilskuerne. Løven satte seg rolig ned i sanden, løftet poten og bøyde hodet!

Kjenner du meg igjen?

spurte løven.

Du hjalp meg den gangen i skogen.
Se, nå er poten min helt bra igjen!

Gi gutten fri!

ropte tilskuerne i kor og fortsatte:

Gi ham benådning!

Kom hit til meg, du lille gjetergutt!

ropte keiseren, som satt på ærestribunen.

Både du og løven skal straks bli satt fri!
Slik kom både gutten og løven tilbake til skogen, og der levde de som gode venner til sine dagers ende.

Takknemlighet er hjertets hukommelse.