Meny Lukk

Hamsun-året 2009

Denne artikkelen ble skrevet til Hamsun-året 2009

Eier: Nasjonalbiblioteket
Knut Hamsun ved arbeidsplassen i dikterstua på Nørholm i 1929.

Hamsun-året 1859 -2009 Nasjonalbiblioteket lanserte sitt nye nettsted www.hamsun.no som starten på den offisielle markeringen av Hamsun-året 2009. I Oslo ble det hele åpnet 19. februar i snødrev, med gateteater og «vikaren» dronning Sonja til stede. I Kristiansund har de laget en Hamsun-opera, og i Hamsun-kommunene Grimstad, Hamarøy og Lom vil det bli satt opp unike prosjekter for å ivareta den litterære arven etter en av våre største forfattere. Knut Hamsun er én av tre norske forfattere som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Hamsuns lesere finner vi over hele verden. Det er planlagt arrangementer i mer enn 20 land. Knut Hamsun døde 19. februar 1952, men han er høyst levende. Det er 150 år siden forfatteren ble født i Vågå. Han skrev selv en gang: «Om hundrede år er alting glemt.» Hamsun er ikke glemt, hverken av litterære tilhengere, eller politiske motstandere. Hans forfatterskap fra første til siste bok varte i hele 72 år, fra 1877 – 1949. Det er få personer i norsk historie som er mer omdiskutert enn Knut Hamsun. Hans liv og verk er skildret i mange bøker og filmer.
– Det er kjempeflott at vi har slike debatter og et slikt engasjement i jubileumsåret. Jeg mener at kunstnere aldri skal uforbeholdent hylles. Jo mer de diskuteres, jo større er kunsten, sier biografen Ingar Sletten Kolloen. Se også  Hamsun-året åpnes i dag.
Kultur- og kirkedepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket ansvar for å planlegge og gjennomføre den offisielle markeringen av 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel 4. august 2009. I samarbeid med Hamarøy, Lom og Grimstad kommuner planlegger Nasjonalbiblioteket fire markeringer i Hamsun-kommunene og i hovedstaden. Markeringen har utgangspunkt i romanene «Sult» (1890) , «Markens grøde» (1917), «Landstrykere» (1927) og «På gjengrodde stier» (1949). «Sult» var hans store gjennombrudd og «På gjengrodde stier» ble Hamsuns (han var da 90 år) siste bok, en erindringsbok som langt på vei bekrefter at «den ensomme gamle» var fullt ut tilregnelig, og ikke, som psykiater Gabriel Langfeldts konkluderte i rettsaken rett etter krigen, en person med varig svekkede sjelsevner (Var det et bestillingsverk fra påtalemakten, mon tro?).
Nasjonalbiblioteket har det koordinerende ansvaret for jubileumsmarkeringen. Samarbeid med relevante fagmiljøer og andre aktører som kan bidra på en vesentlig måte, vil derfor være nødvendig for å oppnå et best mulig resultat. Vi vet at mange institusjoner har egne planer for å markere Hamsun-jubileet.
KNUT HAMSUNS KRIGER
2.-6. september på Akershus festning vil stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) gleden av å invitere alle interesserte til arrangementsrekken Knut Hamsuns kriger.
Kjartan Fløgstad kommer for å snakke om Hamsun og den reaksjonære modernismen.
– Vigdis Hjorth begrunner hvorfor Hamsuns språk må karakteriseres som bulimisk.
– Cato Schiøtz loser oss igjennom Hamsun-prosessen.
– Finn Skårderud vil foredra om Hamsuns konfliktfylte personlighet.
Det blir lagt opp til debatt rundt spørsmålet om Hamsun i liv og virke var antisemitt.
Teatergruppa Beint Fram tar oss med til 1945 og lar oss møte Hamsun der han sitter i husarrest og grubler over landssviket han er anklaget for, og de filminteresserte vil få muligheten til å se både Markens grøde og Sult som utekino.
Tre Hamsun-kommuner
Oslo og de tre Hamsun-kommunene Grimstad, Hamarøy og Lom har planer for markeringen av jubileet, som har som mål «å bidra til at den litterære arven etter Hamsun blir tatt vare på, synliggjort og brukt aktivt». Kunstnerisk ekspertise vil bli hentet fra Riksteateret for å få sving og fasong på fire nasjonale markeringen i hovedstaden og hver av Hamsun-kommunene. Planen er å knytte disse markeringene opp mot temaet i ulike Hamsun-romaner. I Hamarøy vil temaet hentes fra «Landstrykere», første bind i trilogien om den ustadige jordomseileren og altmuligmannen August. Oslo henter temaet fra romanen «Sult», Hamsuns gjennombruddsroman, med motiver fra hovedstaden. Grimstads og Loms valg av Hamsun-tema er «På gjengrodde stier» og «Markens grøde». Hamsun bodde også noen måneder på Skjelbrei på Eigerøy i Eigersund kommune på begynnelsen av 1930-tallet.

Eier: Nasjonalbiblioteket
Foto: Alvilde Torps eftf.
Lillehammer 1895

Oslo med snøkaos
I Oslo startet Hamsun-året startet i snøkaos 19. februar (Hamsun døde 19. februar 1952). Det ble vist utdrag fra stykket «Hamsuns gate» fra balkongen til Nationaltheatret. Dronning Sonja kastet glans over arrangementet, og la ikke skjul på at hun satte pris på Hamsuns forfatterskap. Dronning Sonja vikarierte for sin svigerdatter da Hamsun-året ble åpnet. Kronprinsesse Mette-Marit er Hamsun-årets høye beskytter, men hun var på vinterferie, derfor tok dronningen hennes plass under arrangementet på Nasjonalbiblioteket.
– Blant hans mange bøker er «Victoria» en av favorittene. «Victoria» er en fantastisk bok, men jeg har flere favoritter, sa dronningen.
Hamsuns barnebarn, Leif Hamsun, la vekt på at en må skille mellom den elendige politikeren Knut Hamsun og den store forfatteren Knut Hamsun.
Opera i Kristiansund og Oslo
Kristiansundsoperaens bidrag til Hamsun-året 2009 er en ny opera, skrevet av Edvard Hoem og Knut Anders Vestad. Vestad har skrevet musikk til mange teateroppsettinger og komponert kammermusikk, for å nevne litt. Vestad er selv usikker på om det er den niende eller tiende operaen han har komponert. Hamsun oppholdt seg i Kristiansund kun et halvt års tid fra 1891 til 1892.
– Hamsun fullførte «Mysterier» der, og han har likhetstrekk med den mystiske romanfiguren Nagel. Den da 32 år gamle Hamsun gjorde mye rart mens han var i Kristiansund. Da han forlot byen, var han så godt som forlovet med datteren til havnefogden, men stakk av fra henne til København og Paris, seier Vestad til NRK Møre og Romsdal.
Torsdag 25. og fredag 26. mars fremføres operaen «Unge Hamsun» som gjestespill fra Operaen i Kristiansund på Scene 2 i Den norske Opera & Ballett i Bjørvika i Oslo. Operaen «Unge Hamsun» er et nyskrevet verk, komponert av Knut Anders Vestad, til libretto av forfatteren Edvard Hoem. Unge Hamsun hadde urpremiere 6. februar i år i forbindelse med Operafestukene i Kristiansund. Verket er bestilt av Operaen i Kristiansund i anledning Hamsun-året 2009, og spilles under Operafestukene i februar. Handlingen er lagt til Kristiansund, fra den tiden Knut Hamsun var i byen, fra november 1891 til april 1892. I denne perioden gjorde han ferdig romanen «Mysterier». Den unge Knut Hamsun havner i byens radikale miljø. Han treffer søskenparet Hans Martin og Caroline Neraas. Hans Martin har arvet farens forretning og Hamsun liker seg godt her. De ser for seg at Hamsun skal bli deres politiske talsmann på bjørnsonsk vis, men for Hamsun er det bare en ting som teller: Å få den nye romanen ferdig. En av byens unge kvinner forelsker seg i Hamsun og oppsøker ham der han bor. Det blir et skjebnesvangert møte.
Regissør er Agder Teaters påtroppende teatersjef, Ingrid Forthun, og koreografien ved Lisbeth Rønning, scenografi ved Bo-Ruben Hedwall og lysdesign ved Hans-Åke Sjøquist. I Kristiansund spilles musikken av Kristiansund Sinfonietta, ledet av Kjell Seim. Seim skal også dirigere Den Norske Operas orkester i Oslo. Rollen som Knut Hamsun blir sunget av Espen Langvik.

Fra Nettavisens striper

I Larvik fullførte Hamsun «Markens Grøde»
Hamsun flyttet med familien fra Hamarøy til Larvik våren 1917 og ble værende der til høsten 1918. Østlands-Postens Kjeld-Willy Hansen har tatt til orde for at også Larvik melde seg på Hamsun-året. Det fins allerede et lite Hamsun-spor i byen. Larvik bys vel tok initiativet til og fikk satt opp en plakett på veggen til Villa Havgløtt for noen år siden. Marie Hamsun fødte sin datter Cecilie i Larvik. Og bare det at en av verdens største forfattere bodde og virket i Larvik, burde, ifølge Hansen, være et selvsagt faktum å synliggjøre i en kulturprofileringen av Larvik i forbindelse med Hamsun-året. Hamsun skrev mer enn 100 brev og et par artikler mens han bodde i Larvik. Han brakte også med seg impulser derfra i oppfølgeren til «Markens Grøde» (som han mottok nobelprisen for i 1920), romanen «Konerne ved Vandposten».
Etter først å ha tatt inn på kurhotellet til Larvik bad, nåværende Bøkeskogen kultursenter, kjøpte han en bolig i Jegersborggate av apoteker Offerdahl, Villa Havgløtt (hvor det i dag er barnehage). Familien levde tilbaketrukket, men pleide en viss sosial omgang, blant annet med den poesielskende direktøren på Farrisfabrikken og badet, Bjarne Aagaard og hans hustru Cecilia (Hamsuns datter Cecilie ble oppkalt etter henne).

Eier: Nasjonalbiblioteket
På Nørholm
Foto: Anders Beer Wilse.
1939

Hamsun ute i verden
Hamsun-året 2009 skal minnes og feires verden over. Med arrangementer, oppsetninger, bokmesser, filmvisninger og utgivelser av ymse art. I Kina, Georgia, Aserbajdsjan, Tsjekkia, Nederland med mer. Over 20 land, inkludert Uruguay, Latvia, USA, Frankrike, Italia, Tyskland, Østerrike og Romania, har meldt sin interesse for å delta i markeringen.
– Riga, St. Petersburg og New York har hatt følere ute for å finne ut hvordan Norge vil markere Hamsun-året, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein til adressa.no. Hun sier Utenriksdepartementet vil få et eget Hamsun-budsjett og sette utestasjonene i sving med å forberede opplegg for markeringen i flere land.
Knut Hamsuns innflytelse på europeisk og amerikansk litteratur i dette århundre har vært uten sidestykke. Thomas Mann sa flere ganger at Nobelprisen i litteratur aldri var blitt tildelt noen som bedre hadde fortjent den enn Knut Hamsun. Andre kjente forfattere som Franz Kafka, Bertolt Brecht, Henry Miller, Ernest Hemingway, Hermann Hesse, Boris Pasternak, Maxim Gorkij, og André Gide har alle gitt uttrykk for sin beundring for Hamsun. Ernest Hemingway har sogar sagt at «Hamsun lærte meg å skrive», og vår egen Sigurd Hoel mente at «Det har aldri oppstått et rikere utrustet menneske i Norge.» Isac Bashevis Singer, nobelprisvinner i litteratur i 1978 og polskfødt amerikansk jøde, skrev i forordet til en amerikansk utgave av «Sult» at Hamsun «i enhver forstand er den moderne litteraturens far, med sin subjektivitet, sin impresjonisme, sin bruk av det retrospektive, sin lyrikk». Singer mener sågar at «hele den moderne skjønnlitteraturen i vårt århundre kan føres tilbake til Hamsun. En av Hamsun-biografene, Robert Ferguson, konkluderer i «Gåten Knut Hamsun» (1988), med at «gåten» Knut Hamsun håndverksmessig sett var en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år. Det finnes knapt, ifølge Ferguson, en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham. Lars Frode Larsen hevder at det psykologiske aspektet ved «Sult» kan ha inspirert Sigmund Freud.

Sagt og skrevet om Hamsun
Thorkild Hansens bok «Prosessen mot Hamsun» utløste en kraftig debatt for 30 år siden. Sosialøkonomen og samfunnsdebattanten Johan Vogt sa da dette: «Vi får i denne boken forelagt et bilde av oss, slik som de fleste av oss den gang var, fylt av hat og hevnlyst, og uten det edelmot som seierherrer burde kunne ha. Medlidenhet med de overvunnete ble betraktet ikke bare som en svakhet, men som kjennetegn på en lunken holdning overfor nazitidens forbrytelser. Vi kan nå, 30 år senere, nok si at dette var en meget forståelig holdning. Ingen vil bestride dette. Men vi kan ikke godt påstå at denne vår strenghet var utslag av en opphøyet og rosverdig moral.»
Det har vært mange diskusjoner om hvor mye Hamsun det var i hans romanfigurer. Sønnen Tore har skrevet at Nagel i «Mysterier» er Knut Hamsun. Tore Hamsun skrev at dette var første og siste gang Hamsun virkelig stilte seg fram. Det hadde sønnen Tore Hamsun sikkert nok grunnlag til å mene, men det er mange andre som ikke har, og som blander Mannen og Verket. Torgrim Eggen har, på vegne av forfatterlauget, på en utsøkt måte sagt det som behøves om slike spekulasjoner i forbindelse med Bentein Baardsons TV-serie om Knut Hamsun. I artikkelen «Ikke kødd med Knut!» i Dagsavisen (1997) sier Eggen: «Men Bentein Baardsons forbrytelse stanser ikke der. Nei, Bentein begår den største av alle kardinalsynder — han roter sammen Mannen og Verket. Slikt er allerede forsøkt med vekslende hell, f.eks. i Steven Soderberghs film om Franz Kafka (Kafkas liv var så kjedelig at det får Hamsuns til å virke som en “Die Hard”-film), men Soderbergh spiller med åpne kort. Han jukser tross alt ikke. Det gjør Baardson.» De som har sett serien vil være enig med Torgrim Eggen i at seriens Hamsun virker schizofren på grunn av sammenblandingen med forfatterens romanskikkelser.
Gåten Knut Hamsun, TV-sesongens absolutte kalkun. Jo, jeg tror gubben sjøl ville ha slått. I den forstand er han i det minste skildret riktig, avslutter Eggen. Dermed er siste ord sagt om dette!

Hva med Hamsun-sitater

Eier: Nasjonalbiblioteket
I dikterstua på Nørholm
Foto: Anders Beer Wilse.
1929

Provosert over Hamsun-gate
Det skapes fortsatt debatt om gater eller plasser skal oppkalles etter forfatteren Hamsun, eller om en skal dedikere ett år, som 2009 til forfatterskapet. Krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby har ikke sans for at gater i Oslo skal bære Hamsuns navn.
– Jeg synes det er å gå utrolig langt å oppkalle en gate i Oslo etter en som ikke sa seg enig i demokratiet, konstitusjonen og kongedømmet. Det vil være å gi 1814 på båten, sier Sønsteby som selv har bodd i Theresesgate som har blitt lansert som den nye «Hamsun-gata».
Forfatteren Ebba Haslund har større sans for å oppkalle en gate etter en av Hamsuns romanfigurer.
– Det ville ikke støte noen. Jeg har stor sans for forslaget om å omdøpe Sankt Olavs plass til Ylajalis plass, sa Haslund til Dagbladet i 2001. For det var der, i en leilighet på St. Olavs plass, drømmekvinnen Ylajali bodde og hjalp den forkomne dikterspiren, hovedpersonen i «Sult», med å åpne de nederste og vanskeligste knappene i blusen hennes. Opptrinnet i Ylajalis leilighet hører til det beste i litteraturen vår, mente noen kritikere da boken kom ut første gang i 1890 («Sult»).
Ebba Haslund likte absolutt ikke politikeren Hamsun, og hun har ikke så stor sans for forfatteren heller. Det har Gunnar Sønsteby, som har lest mye av det som er kommet fra Hamsuns hånd. Sønsteby mener likevel det er vanskelig å hedre den «den andre» Hamsun.
Var Knut Hamsun nazist?
Professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Atle Kittang, har skrevet en meget interessant artikkel som belyser dette spørsmålet. Kittang avslutter sin artikkel med:
«Det finst inga enkel forklaring på Knut Hamsuns pronazistiske engasjement. Truleg må vi rekne med ei samanfiltring av personlege idiosynkrasiar, reine tilfelle, psykologiske særheter og alderdomens mangel på åndeleg fleksibilitet. Det som gjer diktinga hans genial, er på den andre sida korkje idyllane eller den fundamentale pessimismen som opptrer side om side i bøkene hans, men den distanserande rørsla som høyrer ironien, refleksjonen og underfundigheten til. Den er i seg sjølv ei motkraft mot all ureflektert tilslutnad – også til totalitære ideologiar.» (Kilde)
Den svenske forfatteren Per Olov Enquist skjønner ikke hvorfor denne delen av Hamsun-debatten fremdeles er så hissig. Til Dagsavisen sier han:
– Dere har den Hamsun dere har. Det er ingen tvil om at privatpersonen Hamsun gjorde ting som var gale, men dere bør være lykkelige for at bøkene finnes. De tilhører en lysende forfatter, en av verdens store prosaister. Videre konkluderer – De nye Hamsun-debattene er sjelden mer enn de gamle Hamsun-debatten nok en gang, det er overraskende at de fremdeles vekker så sterke følelser. Min eneste oppfordring er: Les ham. Per Olov Enquist er en av Sveriges fremste forfattere og han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris 1969 med romanen «Legionärerna».
Hamsun-biografier
Det er gitt ut over 100 bøker om Knut Hamsun. De mest kjente biografiene er Einar Skavlan med «Knut Hamsun» (1929), Thorkild Hansen med «Prosessen mot Hamsun» (1996), Robert Ferguson med «Gåten Knut Hamsun» (1988), Walter Baumgartner med «Den modernistiske Hamsun» (1998), Øystein Rottem med «Biografien om Knut Hamsun. Guddommelig galskap» (1998), Lars Frode Larsen med «Den unge Hamsun 1859- 1888» (1998), Ingar Sletten Kolloen med «svermeren» (2005) og «erobreren» (2004). Dessuten har både kona Marie og sønnen Tore Hamsun gitt ut flere bøker om livet med Knut Hamsun. Øystein Rottem biografi ble revidert og utgitt to år etter at Rottem døde i 2004. Ansvarlig for denne Gyldendal-utgivelsen var Lars Frode Larsen, som hadde samarbeidet med Rottem om førsteutgaven. Dette er den eneste Hamsun-biografien for unge lesere. Øystein Rottem vant Gyldendals konkurranse om beste biografi for ungdom i 1999.
«blodets hvisken og benpibernes bøn»
Hamsun var kompromissløs med hva diktning skulle være. Han gikk til frontalangrep mot «de fire store» ( Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Henrik Ibsen), som han mente skrev moralistisk og i det godes tjeneste. I Hamsuns forfatterskap er estetisk kvalitet og moralsk godhet uforenlige størrelser, og god kunst skal aldri være didaktisk eller moraliserende. Han var misfornøyd med hvordan realismen skildret stereotyper istedenfor «levende» mennesker. Hamsun ville sette følelser i sentrum; det er «blodets hvisken og benpibernes bøn», sagt med hans egne ord. Kanskje er det tonen som griper oss i hans romaner, heller enn hans holdning og meninger. «Det moderne nervemennesket» som Hamsun hevdes å ha introdusert, har fortsatt relevans for oss. I år er det 150 år siden Hamsun ble født og 57 år siden han døde. Han er død, men høyst levende.
www.hamsun.no
Som et viktig ledd i dette arbeidet lanseres nettstedet www.hamsun.no. Nettstedet vil være en sentral kommunikasjonskanal i jubileumsåret. I tillegg til Hamsuns diktning vil nettstedet formidle materiale fra Nasjonalbibliotekets samlinger, og biblioteket vil ha fokus på digitalisering av Hamsun materiell. På nettstedet vil du også finne informasjon om ny forskning, aktualitetsstoff og informasjon om Hamsun-arrangementer i inn- og utland.
Aktuell 150 år etter sin fødsel
Nettstedet utvikles kontinuerlig gjennom jubileumsåret, og målsettingen er at det blir en sentral arena for Hamsun-informasjon. Knut Hamsun er fremdeles bredt lest, diskutert, omdiskutert, elsket og hatet. Slik Hamsun fremdeles virker inn på menneskers liv 150 år etter sin fødsel, ønsker Nasjonalbiblioteket at dette nettstedet skal virke inn på gamle og nye Hamsun-lesere også mange år etter at jubileet er over.
Arven etter Hamsun
Hamsuns innflytelse på moderne europeisk og amerikansk litteratur kan vanskelig overvurderes. Biografen Robert Ferguson (1988) mener Hamsun håndverksmessig var en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år, og at det knapt finnes en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham. Den russisk-amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer skrev i 1967 at Hamsun er «med alle sine sjatteringer («in his every aspect») den moderne, skjønnlitterære prosalitteraturs far – hans subjektivitet, hans fragmentarisme, hans bruk av retrospeksjon, hans prosalyrikk. Hele den skjønnlitterære skole i det 20. århundre skriver seg fra Hamsun». Ernest Hemingway sa at «Hamsun lærte meg å skrive», mens Sigurd Hoel mente at «det har aldri oppstått et rikere utrustet menneske i Norge». Hermann Hesse kalte Hamsun sin yndlingsforfatter. Også Thomas Mann, Franz Kafka, Maxim Gorkij, Stefan Zweig, og Henry Miller har gitt uttrykk for at de står i gjeld til Hamsuns forfatterskap og at de forsøkte å skrive som ham. Albert Einstein sa: «Jeg anser ham for å være et av tidens største mennesker», mens Maxim Gorkij har uttalt: «Jeg ser ikke noen som kan sidestilles med Hamsun i skaperkraft». Thomas Mann mente at «aldri har noen vært mer fortjent til Nobelprisen», og sammenlignet Hamsun med Homer og Dostojevskij.

Nobelprisen i litteratur i 1920
Alfred Nobel
Nobelprisen
Litteratur
1920

Knut Hamsun mottok Nobelprisen i litteratur i 1920. Bilde fra 1890.
Selma Lagerlöf, som Hamsun hadde til bords under Nobelmiddagen i 1920, skal ha uttalt at Hamsun i Markens Grøde lot «en mann av det enkle arbeid med øks og plog gjøre den ærefulleste erobring som noen penn har skildret». Den islandske dikteren Halldór Laxness som fikk Nobelprisen i litteratur i 1955, beundret Hamsun som meget ung, men ble mer og mer ambivalent og kritisk. Alt i en alder av 19 år, i 1921, året etter at Hamsun hadde fått Nobelprisen, skrev han i forbindelse med en omtale av Konerne ved Vandposten: «Jeg følte det som om jeg hadde oppholdt meg i dårlig selskap. Jeg skjønner at det har vært farlig for meg å dyrke denne kunstneriske villmann som håner uavlatelig og ser på verden med forakt, men styrer pennen med fabelaktig kunstferdighet»
Stiftelsen Nørholm har gitt Nasjonalbiblioteket bruksretten til domenet www.hamsun.no. Les mer om Stiftelsen Nørholm her
Kilde: www.hamsun.no

Utgivelser

ROMANER
«Den Gaadefulde» 1877
«Bjørger» 1878
«Sult» 1890
«Mysterier» 1892
«Redaktør Lynge» 1893
«Ny Jord» 1893
«Pan» 1894
«Victoria» 1898
«Sværmere» 1904
«Under Høststjærnen» 1906
«Benoni» 1908
«Rosa» 1908
«En Vandrer spiller med Sordin» 1909
«Den siste Glæde» 1912
«Børn av Tiden» 1913
«Seglfoss By» 1915
«Markens Grøde» 1917
«Konerne ved Vandposten» 1920
«Siste Kapitel» 1923
«Landstrykere» 1927
«August» 1930
«Men Livet lever» 1933
«Ringen sluttet» 1936

NOVELLER
«Siesta» (noveller) 1897
«Et spøkelse» 1898
«Ringen sluttet» 1903
«Kratskog» (novellesamling) 1903
«Stridende Liv» 1905
«Livsfragmenter» 1988 (ni noveller) red. Lars Frode Larsen

SKUESPILL
«Ved Rigets Port» 1895
«Livets Spil» 1896
«Aftenrøde» 1897
«Munken Vendt» 1902
«Dronning Tamara» 1903
«Livet i Vold» 1910

DIKT
«Lurtonen» 1878 (under psevdonym: Knut Thode) (posthumt) 1995
«Det vilde Kor» (diktsamling) 1904
«En fløjte lød i mit blod» (diktsamling) 2003, red. Lars Frode Larsen

SAKPROSA
«Fra det moderne Amerikas Aandsliv» 1889
«Lars Oftedal» (artikler) 1889
«I Æventyrland» 1903
«Sproget I Fare» (artikler) 1918
«Paa gjengrodde Stier» 1949
«Artikler» 1949
«Knut Hamsun som han var» (brevutvalg) 1956
«Paa Turne» (3 foredrag om litteratur, posthumt, red. Tore Hamsun) 1960
«Fra Det Ubevidste Sjæleliv» 1890 (programartikkel, posthumt) 1994