Meny Lukk

Løven og musa

Det var en gang en løve som lå og sov i gresset. Plutselig ble den vekket av en liten mus. Den ble så ergerlig at den straks grep musa i halen med den store poten sin.

Nå eter jeg deg, vesle krek

brølte løven.

Musa vekket løven og ble fanget.

Nei, ikke gjør det

bad musa.

Jeg gjorde det ikke med vilje. Jeg er så liten at du ikke vil kjenne smaken av meg en gang.
Hvis du lar meg løpe kan jeg heller hjelpe deg en annen gang.

Da lo løven en rungende latter og sa:

Ha, ha skal lille du redde store meg – kongen over alle dyr. Det tror jeg aldri vil skje, men jeg kan vel la deg gå… for denne gang.

Musa pilte av sted og kjente friheten som en lykke i sitt lille hjerte.

Etter noen dager runget et brøl over slettene. Det var løven. Den var fanget i et stort nett som noen jegere hadde satt ut. Løven brølte og freste mens den rev og slet i nettet, men jo mer den bakset, jo mer viklet han seg inn.

Musa gnagde over tauet


Den lille musa hørte at løven ropte. Hun sprang så fort hun kunne for å se hva som var galt.
Hun ba løven ligge stille mens hun gnagde på nettet med de skarpe tennene sine. Det tok ikke lang tid før løven var fri.

Siden du sparte livet mitt skal jeg redde ditt.

Så satte den i gang å gnage på garnet. Tråd for tråd, knute for knute og snart var løven fri. Han bøyde hodet for musa og takket.

Selv takk. Jeg sa jeg skulle hjelpe deg igjen!

Man blir aldri så stor at man ikke trenger hjelp av en liten i blant.