Meny Lukk

Olav den hellige

Olav den hellige, også kjent som Olav Haraldsson, Olav II (Haraldsson) den hellige, Olav Digre og Sankt Olav var konge i Norge i perioden 1015–1028. Olav videreførte samlingen av landet og var den som kristnet Norge. Han ble rikshelgen etter sin død i 1030. Olav var født omkring år 995.

Ifølge sagaen så var Olav bare 12 år da han dro i vikingferd.

Olav dro i vikingferd da han var tolv år gammel. I England var han med i en vikinghær under dansk ledelse i 1009. Så gikk han i kong Ethelred IIs tjeneste og forsvarte England mot danskene. Han ble med Ethelreds hær til Frankrike. Olav kjempet også i hertugen av Normandies tjeneste og deltok i kamper i Bretagne, Anjou og Poitou. Han ble døpt i Normandie omkring 1013.
I 1015 drog han med to knarrer tilbake til Norge og begynte å sikre seg kontrollen over deler av landet. I slaget ved Nesjar i 1016 vant Olav en avgjørende seier over Svein jarl, og han ble tatt til konge på Øretinget ved Nidaros. Småkongene måtte omvende seg til kristendommen. Hans brutale fremferd skaffet han mange fiender.


Olav den hellige og de fangne småkonger. Maleri av Adolph Tiedemand 1842

Han fikk ti relativt rolige styringsår, og i denne perioden førte han etter en vanlig oppfatning samlingen av Norge et skritt videre og innførte lover og regler som gjorde at det ikke lenger ble tillatt å sette ut barn, treller fikk rett til frikjøp hvert år.

I midten av 1020-årene tilspisset motsetningene seg mellom Knut den store (Knut den mektige) og Olav. Knut var da konge både over England og Danmark. I 1028 kom Knut selv til landet med en flåte på 50 skip. De norske stormennenes reaksjon på Olavs strenge styre, og bestikkelser fra Knuts utsendinger gjorde at de søkte tilflukt hos Knut den store. Han ble da hyllet på Øretinget som norsk konge. Olav måtte sammen med sønnen Magnus og noen trofaste menn rømme til Sverige. De drog snart videre til Gardarike, hvor han tok opphold hos sin svoger, storfyrst Jaroslav.

I 1029 omkom Knuts jarl i Norge, Håkon i et skipsforlis i Pentlandsfjorden på vei hjem til Norge. Olav gjorde da et forsøk på å gjenvinne sitt rike. Olav kom til til Trøndelag i 1030 med en hær av svear, jemter, islandske og norske følgesmenn. På Stiklestad i Verdal møtte han bondehæren, ledet av folk som Kalv Arnesson, Hårek av Tjøtta og Tore Hund. Der falt han 29. juli 1030. Hans bane ble at Kalv Arnesson hogg han i halsen, Tore Hund stakk spydet i magen på han og Torstein Knarresmed hogg Olav i låret.

Tore Hund får inn en fulltreffer i det han spidder Olav Haraldsson med spydet sitt. Allerede samme kveld gjør Hund sitt for helliggjøringen av Olav i det han uttaler «dette var en hellig mann».

Det skjedde under ved Olavs døde legeme allerede like etter. Den døde kroppen ble lagt i et skur. En blind mann fikk synet igjen da han gned øynene med vannet Olav hadde blitt vasket i. Bonden tok da med seg liket og begravde det på en sandbanke ved Nidelva. Da kista ble gravd opp igjen året etterpå hadde negler og hår vokst.
Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031 og Nidarosdomen ble reist til ære for Olav.
St. Olavs skrin i Nidarosdomen ble et viktig pilegrimsmål i senmiddelalderen.

Olavs lik ble oppbevart i St. Olavs skrin fra om lag 1090.

Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under golvet i Nidarosdomen. Arkeologer undersøkte Nidarosdomen med avansert utstyr i 2014. De kan ha funnet Olav den helliges grav.