Meny Lukk

Sjelevenn – Aristofanes

Mennesket skal i tidenes morgen ha blitt delt i to. Derfor vil det alltid søke å bli forent med «sin andre halvdel». Ifølge gresk mytologi har alle mennesker en sjelevenn man alltid vil søke seg til.


Slik kunne et symposium foregå, fortellerkunst og drikkegilde. Fra en freske oppdaget ved utgravningene ved Dykkerens grav, Italia ca 475 fvt.

Drikkegildet i Athen ble en av Platons dialoger Gjestebudet (Symposion) kjent som. Den er skrevet ca 380-385 fvt.
Dialogen skildrer et festlig drikkegilde hos den rike atheneren Agathon, hvor gjestene bestemmer seg for å avstå fra å drikke, og heller holde hver sin tale til kjærlighetsguden Eros. Historien om sjelevenner var det komedieforfatteren Aristofanes som bidro med.

Eros, kjærlighetsguden, et av de guddommelige urvesnene. Illustrasjonskilde: Fine Art America
Komediedikteren Aristofanes 450 – 385 fvt.

Aristofanes gir en humoristisk mytisk fremstilling av opphavet til menneskenes kjærlighetslengsel. De første menneskene hadde to ansikter, fire hender og fire ben. De var raske og sterke, så sterke at gudene var redd for sitt herredømme. Derfor splittet Zevs disse vesenene i to som straff.
Dette er grunnen til at menneskene alltid vil lete etter sin andre halvdel. Noen finner dem. De fleste finner dem ikke.
Hvis menneskene fortsatte å utgjøre en trussel, lovet Zevs å splitte dem enda en gang, slik at de måtte hoppe rundt på ett bein.

De tidlige menneskene var ett vesen med fire bein og armer og dobbelt hode.

Det var tre kjønn av disse første menneskene: begge mannlige, begge kvinnelige og de androgyne, som var halvt mann, halvt kvinne.
Mennene oppstod fra solen, kvinnene fra jorden og de androgyne parene fra månen.
Menn som er en del av de androgyne søker sin kvinnelige halvdel, og kvinner av denne rasen søker sin mannlige del.
Kvinner som er en del av den kvinnelige rasen, bryr seg ikke om menn, og søker derfor sin kvinnelige sjelevenn. Menn som er en del av mannerasen har kjærlighet for menn. Disse, når de er gutter og ungdommer er de beste av alle, for da har de mest mannlig natur.


Detalj fra 1869-maleriet Platons Symposium av Anselm Feuerbach, utstilt på Staatliche Kunsthalle i Karlsruhe, et av Tysklands mest prestisjefylte kunstmuseer.

Når en person gjenforenes med sin andre halvpart, skjer noe vidunderlig: kjærligheten slår innover dem. De får umiddelbart en følelse av å tilhøre hverandre og kjenner en sterk lyst for den andre. De vil aldri mer skilles, ikke engang for et øyeblikk. Disse menneskene vil fullføre sine liv sammen.

De syv tilstedeværende på det festlige drikkegildet hos den rike atheneren Agathon er Faidros, Pausanias, Eryximakhos, Aristofanes, Sokrates og Alkibiades.

Aristofanes (født ca. 450 fvt., død ca. 385 fvt) var den fremste representanten for den attiske komedien i antikkens Hellas.
Av hans komedier er disse bevart:
Akharnerne (425 fvt.)
Ridderne (424 fvt.)
Skyene (423 fvt.)
Vepsene (422 fvt.)
Freden (421 fvt.)
Fuglene ( 414 fvt.)
Lysistrate (411 fvt.)
Kvinnene ved thesmoforiefesten (411 fvt.)
Froskene (405 fvt.)
Kvinnene i folkeforsamlingen (392 fvt.)
Rikdommen (388 fvt.)