Meny Lukk

Tore Hund – kongenes lendmann

Tore Hund var den viktigste høvdingen i Hålogaland. Han hadde gård på Bjarkøy i dagens Troms fylke. Tore Hund dro på vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland (dagens Russland).
Da Olav Haraldsson ble konge valgte han Tore Hund som sin lendmann i nord, men forholdet mellom kongen og Tore skulle snu seg.

Tore Hund, lendmannen fra Bjarkøy. Her er han fra Trondenes Historiske senter

De ulike høvdingene slåss innbyrdes for å utvide sine maktområder. Tore Hund så først fordeler av alliansen med kongen.
For betydningsfulle høvdinger var det ingen grunn til å akseptere et overherredømme bygget på vold og brutalitet, først fra Olav Tryggvason,  siden Olav Haraldsson.
Begge kongene sto for kristningen av landet. Kristningen var ikke spørsmål om tro alene, men også et mektig politisk redskap for å ødelegge de gamle høvdingssystemene. Det var heller ingen selvsagt sak for de ulike høvdingene at Hårfagreætten hadde noen odelsrett til å styre utenfor Vestlandet.
Kornmangel i Hålogaland førte til drap. Drapene førte til hevn og nye drap. Kong Olav (Haraldsson) la ned forbud mot salg av korn til Hålogaland.
Tore Hund fikk også et personlig motsetningsforhold til kongen ved at han hadde idømt ham en stor bot etter ett av mordene, foruten at kongen selv drepte en av hans nære familiemedlemmer, nevøen Asbjørn Selsbane.

I begravelsen til Asbjørn på Trondenes overrakte mora Sigrid spydet til Tore Hund med følgende ord:

Her er no spydet som sto igjennom Asbjørn, son min, og blodet er på enno; da kan du hugse betre på at det høver til det såret som du såg på Asbjørn, brorson din. No gjorde du som ein kar om du sleppte dette spydet såleis av hendene at det stod i brystet på Olav Digre, og det seier eg deg, at du blir kvar manns niding om du ikkje hemner Asbjørn.

Rundt 1021 lar kongen Olve Grjotgardsson på Egge drepes. Tore Hunds søster blir da enke. Da Olav Haraldsson sørget for at Erling Skjalgsson ble drept på en lite høvisk måte i 1028, var begeret fullt. Tore Hund stilte seg da sammen med høvdingene Kalv Arnesson og Hårek fra Tjøtta i spissen for et opprør mot kongen. En allianse med danskekongen Knut den mektige var et faktum.
Våren 1027 dro kong Olav sørover med hæren og herjet i Danmark. Kong Knut samlet hæren i England og seilte østover. Med seg hadde han nordmennene Håkon Eiriksson, Erling Skjalgsson og Tore Hund.
I 1028 seilte kong Knut til Nidaros sammen med Tore Hund og en flåte på 50 skip. Olav og sønnen Magnus rømte til Sverige. Kong Knut ble på Øretinget hyllet som norsk konge. Tore Hund og  Hårek på Tjøtta ble kongens lendmann, fikk finnskatten og rike gaver.  Tore Hund var igjen en konges lendmann.
Når det to år etter ryktes at Olav Haraldsson var på veg tilbake til Norge østfra, byr Tore Hund ut leidang i Hålogaland og seiler sørover. På Stiklestad i Verdal høysommeren 1030 kom Olav Haraldsson østfra med en hær. Bøndene var da samlet i et stort antall for å møte ham. Tore Hund ledet bondehæren sammen med Hårek på Tjøtta og Kalv Arnesson.
Tore Hund sa:

Jeg minnes nok de menn jeg har mistet, kong Olav har tatt livet av fire menn som alle sammen var gjæve i stilling og ætt: Asbjørn, brorsønn min, Tore og Grotjard, søstersønnene mine, og Olve, far deres, og alle disse skylder jeg å hevne.

Tore Hund hadde med seg 11 utvalgte menn i tillegg til de øvrige fra Hålogaland. De sto først i fylkingen under sin egen fane sammen med Håreks og Kalvs menn. Torstein Knarresmed hadde blitt fratatt et handelsskip av kong Olav, så han ville være fremst i fylkingen.
Tore Hund ropte:

Fram, fram,bondemenn!

Så tørnet hærene sammen. Kong Olav hogg med sverdet sitt etter Tore, men Tore hadde ei magisk reinskinnskofte, så slaget skled av i en sky av reinshår. Kongen ropte da til Bjørn Stallare som hadde øks:

Slå du hunden som jern ikke biter på!

Bjørn Stallare ga Tore et slag med øksehammeren, men øksehammerslaget slo ham ikke overende. I stedet kjørte Tore spydet Selshevneren gjennom Bjørn og sa:

Slik spidder vi bjørnene!

Torstein Knarresmed traff kong Olav med øksa over kneet. Finn Arnesson, bror til Kalv Arnesson i bondehæren, drepte deretter Torstein. Kongen kastet fra seg sverdet, lente seg mot en stein og begynte å be til Gud om hjelp. Tore Hund stakk spydet opp under kongens brynje og inn i magen på ham. Kalv Arnesson hogg kongen i halsen. Av disse tre skadene døde kongen. Finn Arnesson skal ifølge kongesagaen ha vært lojal mot Olav den hellige i hele hans regjeringstid. Broren Kalv sto i skarpt motsetningsforhold til kongen.

Kongen blir drept av tre fatale sår. I skaldekvadene står at Tore Hund hevet sverdet mot kongen, i Snorre at våpenet var et spyd,  Selshevneren.

Rett etter kongens død flyktet kongshæren, men bondehæren fulgte dem ikke. De vendte tilbake til stridsvollen hvor mange venner og fiender lå døde. I henhold til tradisjonen var det Tore Hund som bredte et klede over kongens lik. Tore hadde et sår på hånden, som ikke hadde vært beskyttet av den magiske koften. Det ble leget etter å ha vært i kontakt med Olavs blod.
Hva som skjedde med Tore Hund nå er det to versjoner av. Den ene sier at Tore etter et englesyn dro til Jerusalem. I den andre versjonen sies det at Tore etter slaget drog til kong Knut i England og vitnet for ham om Olavs hellighet.

Sigurd, Tore Hunds sønn var lendmann under Harald Hardråde. Trolig døde slekten ut på mannssiden med ham, men Bjarkøyætten levde videre gjennom kvinneledd og var blant de aller fremste i landet på 1200- og 1300-tallet.