Meny Lukk

Ulven og lammet

Et bortkommet lam stod og drakk tidlig en morgen på bredden av en elv. En sulten ulv på jakt etter noe å spise fikk øye på lammet. Vanligvis spiste ulven opp slike godbiter uten om og men, men dette lammet så så hjelpeløst og uskyldig ut at ulven følte at han burde ha en slags unnskyldning for å ta livet av det.

Du skitner til vannet mitt!

Våger du å skitne til det vannet som jeg skal drikke av?

snerret ulven.

Men din høyhet, vær ikke sint! Jeg kan ikke skitne til det vannet du drikker der oppe. Husk at du er oppstrøms og jeg er nedstrøms.

sa lammet skjelvende.

Du skitner til det!

svarte ulven hissig og fortsatte:

Og dessuten husker jeg at du fortalte samme løgnene i fjor!

Hvordan kunne jeg ha gjort det?

ba Lammet.

Jeg ble ikke født før i år.

Hvis det ikke var deg, det var din bror!

påstod ulven.

Jeg har ingen brødre.

parerte lammet.

Vel, det var noen i familien din. Uansett hvem det var, så har jeg ikke tenkt å bli fralurt min frokost.

sa ulven og avsluttet samtalen med:

Slik frekkhet finner jeg meg ikke i!

Uten flere ord kastet ulven seg over det stakkars lammet og bar det bort til skogen.

Tyrannen vil alltid finne en unnskyldning for hans tyranni.

De urettferdige vil ikke høre på den uskyldiges begrunnelse.