Meny Lukk

VÅR EGEN NORSKE FJØSNISSE

I dag må vår egen fjøsnisse ofte se seg slått av den moderne Santa Claus, som stammer fra katolsk St. Nikolas-tradisjon. Begge skikkelsene tok form mot slutten av 1800-tallet, da kunstnere gav nytt liv til gamle sagn og legender knyttet til julefeiringen.

Bilde fra Nordmøre Museum sitt fotoarkiv. Digitalisert 04.06.2009 av FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal.

Fjøsnissen var i utgangspunktet et mangfold av skikkelser som eksisterte i norsk fortellertradisjon. Under nasjonalromantikken i det 19. århundre ble disse fortellingene om gardvorder, tufte­kaller, rudkaller, tomter og nisser samlet inn og trykt.

Gammel tradisjon
Ingen vet hvor mange hundre år forestillingen om den norske nissen har eksistert. Vi kan ihvertfall følge sporene av ham tilbake til sagaene, som forteller om overnaturlige vetter.

Tvetydig figur
Den norske nissen ble tradisjonelt sett på som en tvetydig figur. Han var et overnaturlig vesen som mange kanskje ikke helt trodde på, selv om de forholdt seg til ham gjennom å følge spesielle ritualer og skikker som å sette ut grøt til ham julekvelden, og gjennom å ta forholdsregler, f.eks. rope til ham så han ikke kom i veien for arbeidet som skulle utføres.

Hjelper og ugagnskråke
Nissene var både moralske og umoralske. Enkelte ganger fungerte de som menneskets hjelpere. Men de kunne også slå seg vrange og skape vansker for det daglige arbeidet på gården. De ble alltid oppfattet som problematiske på et eller annet vis, litt avhengig av hvor i landet tradisjonen stammer fra.

Julekortnissen
Da man på slutten av 1800-tallet begynte å bruke fjøsnissen i juletradisjonen i stedet for nissen fra den europeiske Nikolas-tradisjonen, smeltet de ulike forestillingene fra folketradisjonen sammen. Spesielt var de første julekortene med på å utforme den lille nissen med rød topplue som kom med julegavene.

Symbol på norsk kultur
Nissen utviklet seg videre til å bli et symbol på norsk kultur og nordmenn. Han ble brukt som symbol for protesten mot brennevinsforbudet på 1920-tallet. Under andre verdenskrig ble han brukt som symbol på motstanden mot de tyske okkupantene og nazistene. Han er også blitt symbolet for litt sære og sidrumpede nordmenn.

Blånissene i Blåfjell

Nissene i Blåfjell
Rundt 2000 ble nissetradisjonen gitt ny betydning gjennom NRKs julekalendere for barn om blånissene i Blåfjell og rød- og blånissene på Månetoppen, skrevet av Gudny Hagen. Hun brukte norsk nissetradisjon fra de siste par hundre årene og satte den inn i en moderne sammenheng ved å knytte den til kampen mot forsøpling av naturen.

Kilde: Trollheimsporten